Om å oppleve bøker:

Her er en vakker beskrivelse av opplevelsen av bøker. Kjenner meg godt igjen.

Fra Juleoriatoriet av Gøran Tunstrøm

Å åpne en tjukk bok og synke ned i den!
Jungel på den ene siden, en stri elv på den andre.
Ingen kan nå en på den smale klippeavsatsen mellom Punktum og Stor bokstav.
Som en gråsugge, et skrukketroll, en bokorm, kan han stikke seg inn mellom papiret og ordet, ligge stille, iblant kikke frem.
Han kan kile ordene på ryggen så de ler, og bare han kan høre det.
Han kan gå omkring i ordenes skog der lyset spiller så vakkert, og bak hver sving i teksten se noe nytt: ord som buehvelv, som trekroner, som legemer og flammer.
Ukjente dyr, med lyder han aldri før har kjent til.
Der er det hemmelige byer, steder, underlige farkoster og mennesker som snakker sammen på mange forskjellige måter.
Der er det voksne mennesker og mennesker som alt er døde, og alle lærer de ham slikt han kanskje ennå ikke bør vite.
Det er mye der han ikke forstår, og det gleder ham mest av alt, fordi det da finnes en verden foran ham som han må nå.
Det ubegripelige er det beste, eller som han en dag skulle skrive: ”Jeg vet ikke, derfor må jeg videre.