Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.
Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!
Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.
Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.
Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.
Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret
Viser innlegg med etiketten Andre Bjerke. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Andre Bjerke. Vis alle innlegg
onsdag 15. april 2009
søndag 1. mars 2009
DU SKAL VÆRE TRO av Andre Bjerke
Du skal være tro.
Men ikke mot noe menneske
Som i gold grådighet
henger ved dine hender
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt.....
Når var du tro?
Var du tro
når du kneltei skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
Når din handling overdøvet
lyden av dine egne hjerteslag?
Var du tro
Når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!
Men ikke mot noe menneske
Som i gold grådighet
henger ved dine hender
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt.....
Når var du tro?
Var du tro
når du kneltei skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
Når din handling overdøvet
lyden av dine egne hjerteslag?
Var du tro
Når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!
tirsdag 10. februar 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)