Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bøker. Vis alle innlegg

mandag 23. mars 2009

Fra Brida av Paulo Coelho


Vi må manne oss opp til å ta de skritt vi alltid har ønsket å ta.
Det er den eneste måten å gjøre det på,
om vi vil vise at vi setter vår lit til Gud.
I samme stund som vi tar inn over oss at det er slik,
vil livet for oss få en hellig mening,
og vi vil bli overveldet av den samme følelsen
om Jomfruen hadde da det en dag
i hennes hverdagslige tilværelse dukket opp en fremmed
som hadde et tilbud til henne.
”Skje din vilje,” sa Jomfruen.
For hun hadde fortsått at det største et menneske kan
være med på, er å akseptere Mysteriet.

torsdag 19. mars 2009

ORDSTYRING

Ord kan vere mjuke,
men også harde som
steiner.
Ord kan vere kjerteikn,
men rispar og som
greiner.

Ord kan vere honning,
men også beisk som
galle.
Ord kan vere varme,
men også vinter-
kalde.

Ord kan gje ein lukke,
men også gråt og
pine.
Så lat den beste delen
få styre orda
dine.

mandag 2. mars 2009

På jakt etter glede i hverdagen

Gode bøker, vinterens nydelige tulipaner og levende lys, -
en hverdagsglede for et hverdagsmenneske en hverdagskveld.
2009

fredag 13. februar 2009

Om å oppleve bøker:


Her er en vakker beskrivelse av opplevelsen av bøker. Kjenner meg godt igjen.

Fra Juleoriatoriet av Gøran Tunstrøm

Å åpne en tjukk bok og synke ned i den!
Jungel på den ene siden, en stri elv på den andre.
Ingen kan nå en på den smale klippeavsatsen mellom Punktum og Stor bokstav.
Som en gråsugge, et skrukketroll, en bokorm, kan han stikke seg inn mellom papiret og ordet, ligge stille, iblant kikke frem.
Han kan kile ordene på ryggen så de ler, og bare han kan høre det.
Han kan gå omkring i ordenes skog der lyset spiller så vakkert, og bak hver sving i teksten se noe nytt: ord som buehvelv, som trekroner, som legemer og flammer.
Ukjente dyr, med lyder han aldri før har kjent til.
Der er det hemmelige byer, steder, underlige farkoster og mennesker som snakker sammen på mange forskjellige måter.
Der er det voksne mennesker og mennesker som alt er døde, og alle lærer de ham slikt han kanskje ennå ikke bør vite.
Det er mye der han ikke forstår, og det gleder ham mest av alt, fordi det da finnes en verden foran ham som han må nå.
Det ubegripelige er det beste, eller som han en dag skulle skrive: ”Jeg vet ikke, derfor må jeg videre.