Hjelp meg litt

Herre, du vet bedre enn meg at jeg begynner å bli gammel.
Fri meg fra den uvane at jeg må si noe ved en hver anledning.
Frels meg fra lysten til alltid å skulle ordne opp i andres affærer.
La meg ta vanskelighetene alvorlig uten å bli tungsindig, å være hjelpsom uten å dominere.
Det er jo synd ikke å bruke min store livserfaring, men som du vet, Herre, trenger jeg å ha noen venner igjen til slutt.
Stopp meg når jeg kommer med lange uttalelser fulle av detaljer.
Gi mine tanker vinger, så jeg kan komme til poenget.
Jeg tør ikke håpe at du gir meg bedre hukommelse, men at jeg kan bli litt mer føyelig så jeg ikke er så påståelig når min hukommelse kolliderer med andres.
La meg ikke glemme den læresetning at også JEG kan ta feil av og til.
Gjør meg litt snill og hyggelig.
Gi meg evnen til å se de gode sider ved mine medmennesker.
Og, Herre, gi meg den nådegave å kunne si det til dem.