søndag 1. mars 2009

April

Hver nordmann er bevisst
at Bjørnson valgte seg April.
Dikteren var vårens mann
om han ellers var labil.
En dikter som vil vise
en kraft
lyrisk profil,
bør gjøre som Hr Bjørnson;
så vårkåt og viril!

Å gi April sin hyllest,
med bredt, politisk smil,
det tilligger hver dikter
som vil være litt fertil.
Denne måned er for mange
kalenderens prosjektil,
som dikteren er våren
temmelig ustabil.

En dag i forrige uke
dro jeg med automobil
av sted langt ute på landet
for å ta en liten hvil.
Jeg reiste hele dagen,
mil på mil på mil.
Jeg føk langs landeveien
som den reneste missil.

Solen skinte, våren var
full av sex appeal.
Selv satt jeg der bak rattet
i mitt fineste tekstil.
Da mørknet himmelen brått,
den ble syk og lett febril.
Snø og hagl, vind og regn,
jeg kom helt ut av stil!

Da hørte jeg fra himmelen,
Hr Bjørnson i eksil:
"Fred er ei det beste,
men at man noget vil."
Men det var ikke mye trøst
i disse ord fra en fossil.
Jeg nådde ikke Falken
med min klissvåte mobil.

Jeg gjorde som så mange
og valgte meg Dispril.
Dyttet bilen hjem til byen
i den aller største il
.Moralen er jo enkel,
det hersker ingen tvil:
Kjør aldri kabriolet
i den helvetes april.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar