mandag 1. juni 2009

Håpet på riksvei 13


Han dukker nok opp skal du se, sa hun.
- Hvem da?
- Drømmemannen.
- Når da?
- Til våren. Når våren kommer, vil det myldre av kjekkinger i byen. På kafeer, i parker og på disco'n vil det poppe opp lekre mannfolk frem fra vinterdvalen, og vi kan velge og vrake. Det blir som å velge mellom polkagris, marsipanbrød og moccabønner - du tar alle tre.
- Bare folk som har opplevd krigen som liker moccabønner.
- Ikke vær så vanskelig.
Denne samtalen mellom meg og ei venninne fant sted mens vi pimpet rødvin i sluddbefengte april. Men våren kom og gikk, og vi fikk verken smakt polkagris eller marsipanbrød. Så kom juli, vi tvinnet tommeltotter og ventet på at ferien skulle starte.
- I sommer. Det er i sommer han dukker opp, sa hun.
- Hvem da?
- Mennene i våre liv, selvsagt.
- Det er håp i hengendesnøre. Selv om det er syltynt.

Vi var tre venninner som hadde planlagt klatreferie i Lofoten blant tinder og banditter. Og sikkert noen gleder i form av kjekke menn med overdimensjonerte underarmer. Men det var varslet regn, sludd og tåke i Nordland hver gudskapte dag av ferieuka. Vi omrokkerte planene, og dro til Rogaland i stedet. Rogaland er neppe kjent for tinder eller hardhauser, men det var i hvertfall meldt sol og varme. Vi stappet SUV-en full med telt, sommerkoteletter og klatreutstyr og kjørte et halvt døgn til vi nådde klatreklipper og hav. Vi klatret og campet og gjorde kål på et dusin vinkartonger. Men ikke en polkagris var å spore så vidt mitt nærsynte blikk kunne se. Når alt kom til alt traff vi ingen mennesker, unntatt en bataljon badende skrikerunger med bløte konsonanter og fri oppdragelse.

Etter ei uke var det tid for vendereis, og vi valgte returen gjennom Hardanger og Hardangervidda. Et stykke forbi Odda og videre på riksvei 13 mot Eidfjord, åpenbarte det seg noe som både kunne være et marsipanbrød og en polkagris.
- Brems! Der går det en kjekking. Se, langs veien, pekte jeg.
SUV-en bremset opp så hollenderne i bobilen bak oss fikk andre ting å tenke på enn å knipse bilder av Folgefonna. I motgående retning kom en mann ruslende. Han var nøttebrun i bar overkropp, og på lang avstand framsto han som en juvel av arten. Men nedbremsingen førte oss nærmere objektet, og det viste seg at vi slett ikke hadde å gjøre med noe som lignet et Gullbrød. Han minnet mer om en daggammel rollerburger på Statoil.
- Herre Jeremia, han er jo gammel. Han har sikkert fem unger, sa jeg skuffet.
- Er vel ikke noe galt i å ha unger, sa tobarnsmoren bak rattet.
- Okei, da. Han har sikkert fem barnebarn.
- Du er nå ikke akkurat en duggfrisk blomme i Hardanger du heller lenger. Du har jo fått rynker rundt kneskålene, sa hun i baksetet lakonisk.
- Okei, jeg gir meg.

Sommeren gikk, det er august og snart er det høst. Men til vinteren - det er da det skjer. Da skal vi kaste snøret så langt det er mulig, og dra i land en skikkelig godbit.
For det er håp i framtida. Og det er håpet som holder oss oppe. Det kommer alltids noe godt bak neste sving, i neste måned. For godsakene kan vi vente på - om det så er en moccabønne.



Akk ja.... sånn kan det være. (Kommentar fra rosa:-) )

Teksten er Kari Hovde, som jobber som journalist i Adresseavisen, sitt "TANKESTREIF" fra Ukeadressa i12. august 2006.

7 kommentarer:

  1. Heihei!
    Er som snarest innom (skal lese din teks, men vil bare svare på spørsmål først:)
    Jeg skal prøve å se om jeg ikke får lagt ut oppskrifter:) Husk, jeg bare strikker på frihånd, så her er det bare å slå seg løs!:)

    Klem, og go natt!
    Chatrine:)

    SvarSlett
  2. Så innmari godt skrevet;) Og har nok lest det engagn før ja i avisa, ikke ofte ejg gidder lese lange tekster her inne men nå bare måtte ejg;)''Takk for sist ja, trivelig kveld på frati og en kjekk kelner men noe ung kanskje... HIhi

    ha en vakker juni, der er nest siste helga jeg skal bruke parykken. Tør nok ikke stille uten den, folk kan jo kjenne meg iogjen vet du ;)

    SvarSlett
  3. He he .. fornøyelig lesing. Man må le. Det blir en smule krampaktig når man MÅ ha seg kjæreste for enhver pris.

    Nyt uken og så krysser vi fingrene for godvær a la pinse.

    Klem fra Marit

    SvarSlett
  4. Hehe!!! Det skjer når amn minst venter det, og gjerne også når man trives i eget selskap. Alle ønsker vi oss noen å dele livet med, men det er så mye letter å være alene også når man trives med seg selv. Jeg snakker av erfaring. Er glad nå for at jeg har en flott kjæreste og samboer - som jeg traff i september - og han kom når jeg trivdes på det beste med meg selv!

    Artig tekst! Og du har en fin blogg!

    Håper du får en fin dag!

    Solrosa

    SvarSlett
  5. Takk selv du, for en trivelig kveld!
    Gleder meg allerede til neste gang!
    Kjempe flott tekst...kosa meg med den!
    Klem G-C

    SvarSlett
  6. Hei for en søt blogg du har ;-) Takk for sist forresten, det var jammen en artig kveld, sånne må vi ha flere av!
    Klem klem

    SvarSlett
  7. Fornøyelig, Rosa. Bra du samler tekster, så får vi andre også nyte:o) Kos deg med tirsdagskveld og regnvær:( Klem fra Randi**

    SvarSlett