onsdag 19. august 2009
torsdag 13. august 2009
Pay it forward= PIF
PIF is about giving but also about to get!
I will send a handmade gift to the first three to comment on this post.
It can be almost anyting as long as the gift is handmade and the gift should arraive to the receiver within 365 days from when the blogpost was created.
When you comment on this post, you also have to promise to take PIF to your own blog and offer your reader the same thing.
Do anybody want to join me?
onsdag 12. august 2009
mandag 10. august 2009
Naturlig rik på antioksidanter!
Jeg kunne like gjerne smøre den rett på hoftene.
Rhoda Morgenstern
bør forstå hvorfor kokebøker selger
tre ganger så bra som sexbøker.
Ukjent
Etiketter:
Rhoda Morgenstern,
sitat,
Ukjent,
Virginia Woolf
tirsdag 4. august 2009
Støtt opp om SORGENFRI
Sorgenfri er et gatemagasin i Trondheim. Magasinet selges av hjemløse, rusmisbrukere og andre vanskeligstilte. Målet er å tilby en arbeidsplass for vanskeligstilte personer. Et magasin koster kr 50,- halvparten går til selger.
I SORGENFRI kan du finne mange flotte tekster, dikt, tegninger, bilder og reportasjer. Det er absolutt et dagsaktuelt magasin. Støtt opp og kjøp et blad neste gang en selger stopper deg og spør om du vil kjøpe et, stopp og svar JA med et smil:-) Hjelp et medmenneske.
Personer og bedrifter kan tegne støttemedlemskap i Foreningen Sorgenfri. Støttemedlemmene bidrar til en stemme i Trondheim og samtidig et viktig selvhjelpsprosjekt for rusavhengige og andre uten vanlig inntekt.
For mer informasjon send en e-post til:
redaksjonen@sorgenfriweb.no
De jobber med å få til en nettside, HER, som skal være oppe å gå i løpet av august.
I SORGENFRI kan du finne mange flotte tekster, dikt, tegninger, bilder og reportasjer. Det er absolutt et dagsaktuelt magasin. Støtt opp og kjøp et blad neste gang en selger stopper deg og spør om du vil kjøpe et, stopp og svar JA med et smil:-) Hjelp et medmenneske.
Personer og bedrifter kan tegne støttemedlemskap i Foreningen Sorgenfri. Støttemedlemmene bidrar til en stemme i Trondheim og samtidig et viktig selvhjelpsprosjekt for rusavhengige og andre uten vanlig inntekt.
For mer informasjon send en e-post til:
redaksjonen@sorgenfriweb.no
De jobber med å få til en nettside, HER, som skal være oppe å gå i løpet av august.
Her er en finurlig og god tekst fra SORGENFRI men jeg vet dessverre ikke hvem som har skrevet den. Her er den:
BITTER LENNON
En billig overgang kan være befriende. For selv om enhver spaltst gjerne vil smykke sine skriverier med smarte, overraskende vendinger som bygger bro mellom forskjellige deler av teksten på en elegant, ja sågar tankekrevende måte, er det minst like deilig å ta en billig, nærliggende og litt pinlig vri. Nå vil jeg ikke gå så langt som til å si at det enkle ofte er det beste. Det gir helt feil assosiasjoner, men det må ikke bli for vanskelig heller, for sært, slik at leseren ikke får med seg poenget.
La oss prøve denne: Nå er det vinter, bakken er dekket av snø, så hva er vel mer naturlig enn å skrive om David Lynch?
For det skal ikke være usagt, høstens gjensyn med Twin Peaks har vært en sann glede. Selv om vi har alle episodene på DVD, og selv om vi har sett dem både en og to ganger, så er det – i alle fall for oss som opplevde Twin Peaks på nittitallet – noe eget og unikt ved å sette seg forran tv-en sent en fredag kveld, øye til øye med et minneverdig syn, så å si, og gjenoppleve en knapp time kulturhistorie.
At Twin Peaks satte sitt preg på nittitallet, er sikkert, ganske åpenbart er det også at nittitallet (jada, jada – slutten av åttitallet) satte sitt preg på Twin Peaks. Men selv om ikke alle karakterene fremstår som like minneverdige i dag, er det noe enestående og foruroligende ved Dale Cooper og hans nærmeste omgangskrets. Her har vi det meste, men det slår meg at de burde gjort plass til Snåsakaillen, elle Snåsamannen som han kaller seg nå. Han og Log Lady ville blitt et fint par. Skremmende, vil noen si. Men trygt på samme tid.
Her forleden hadde jeg gleden av å delta i et bryllup. En slektning måtte gifte seg. Selskapet skulle finne sted på Søvasslia, et leirsted på fjellet mellom Orkdal og Kyrksæterøra. Vi dro oppover fredag kveld. Vertskapet trakk seg tidlig tilbake til en nærliggende bygning, og dermed hadde vi hele Søvasslia ungdomssenter for oss selv. De andre la seg tidlig. Selv ble jeg sittende oppe. Fredag kveld. Det nærmer seg midnatt. Mørkt, stille, store rom, lange korridorer. Et opplyst kjøkken med kniver på veggene. Og nederst i gangen – en gammel TV.
Jeg er glad det ikke var The Shining de viste den kvelden, for å si det sånn. Jeg føler meg tross alt litt tryggere på Bob en Jack Nicholson. Men har du sjansen til se Dale Cooper, Laura Palmer og dvergen alene i TV-kroken på Søvasslia, så la ikke sjansen gå fra deg.
Jeg skal ikke dvele ved dette med bryllupet, men nøyer meg med å sitere et vers fra en sang som jeg sammen med slekt og venner fikk anledning til å synge i kirka påfølgende dag. Den var ganske fin, synes jeg:
”Guds godhet sang i sinnet
og rørte Edens trær
den kveld da mann og kvinne
først kom hverandre nær.
De så Guds skaperglede
dypt i den annens blikk,
og blomster dannet kjede,
og alt ble til musikk.”
Men tilbake til overgangen. Den billige. For det var slett ikke David Lynch deet skulle handle om denne gangen. Så la oss prøve igjen:
Nå er det vinter, bakken er dekket av snø. Så hva er vel mer naturlig enn å skrive om Mark Frost? Hvem er han egentlig? Hvor ble han av? Hva skjedde? Hvem vet?
Fåglarna kanskje, eller Google.
BITTER LENNON
En billig overgang kan være befriende. For selv om enhver spaltst gjerne vil smykke sine skriverier med smarte, overraskende vendinger som bygger bro mellom forskjellige deler av teksten på en elegant, ja sågar tankekrevende måte, er det minst like deilig å ta en billig, nærliggende og litt pinlig vri. Nå vil jeg ikke gå så langt som til å si at det enkle ofte er det beste. Det gir helt feil assosiasjoner, men det må ikke bli for vanskelig heller, for sært, slik at leseren ikke får med seg poenget.
La oss prøve denne: Nå er det vinter, bakken er dekket av snø, så hva er vel mer naturlig enn å skrive om David Lynch?
For det skal ikke være usagt, høstens gjensyn med Twin Peaks har vært en sann glede. Selv om vi har alle episodene på DVD, og selv om vi har sett dem både en og to ganger, så er det – i alle fall for oss som opplevde Twin Peaks på nittitallet – noe eget og unikt ved å sette seg forran tv-en sent en fredag kveld, øye til øye med et minneverdig syn, så å si, og gjenoppleve en knapp time kulturhistorie.
At Twin Peaks satte sitt preg på nittitallet, er sikkert, ganske åpenbart er det også at nittitallet (jada, jada – slutten av åttitallet) satte sitt preg på Twin Peaks. Men selv om ikke alle karakterene fremstår som like minneverdige i dag, er det noe enestående og foruroligende ved Dale Cooper og hans nærmeste omgangskrets. Her har vi det meste, men det slår meg at de burde gjort plass til Snåsakaillen, elle Snåsamannen som han kaller seg nå. Han og Log Lady ville blitt et fint par. Skremmende, vil noen si. Men trygt på samme tid.
Her forleden hadde jeg gleden av å delta i et bryllup. En slektning måtte gifte seg. Selskapet skulle finne sted på Søvasslia, et leirsted på fjellet mellom Orkdal og Kyrksæterøra. Vi dro oppover fredag kveld. Vertskapet trakk seg tidlig tilbake til en nærliggende bygning, og dermed hadde vi hele Søvasslia ungdomssenter for oss selv. De andre la seg tidlig. Selv ble jeg sittende oppe. Fredag kveld. Det nærmer seg midnatt. Mørkt, stille, store rom, lange korridorer. Et opplyst kjøkken med kniver på veggene. Og nederst i gangen – en gammel TV.
Jeg er glad det ikke var The Shining de viste den kvelden, for å si det sånn. Jeg føler meg tross alt litt tryggere på Bob en Jack Nicholson. Men har du sjansen til se Dale Cooper, Laura Palmer og dvergen alene i TV-kroken på Søvasslia, så la ikke sjansen gå fra deg.
Jeg skal ikke dvele ved dette med bryllupet, men nøyer meg med å sitere et vers fra en sang som jeg sammen med slekt og venner fikk anledning til å synge i kirka påfølgende dag. Den var ganske fin, synes jeg:
”Guds godhet sang i sinnet
og rørte Edens trær
den kveld da mann og kvinne
først kom hverandre nær.
De så Guds skaperglede
dypt i den annens blikk,
og blomster dannet kjede,
og alt ble til musikk.”
Men tilbake til overgangen. Den billige. For det var slett ikke David Lynch deet skulle handle om denne gangen. Så la oss prøve igjen:
Nå er det vinter, bakken er dekket av snø. Så hva er vel mer naturlig enn å skrive om Mark Frost? Hvem er han egentlig? Hvor ble han av? Hva skjedde? Hvem vet?
Fåglarna kanskje, eller Google.
mandag 3. august 2009
Norskekysten full av stasj:-D
fredag 31. juli 2009
KYSS
Kyss betyr å berøre en annen persons lepper med sine egne lepper.
Kyssing betraktes som et uttrykk for ømhet og hengivenhet eller kjærlighet. Kyssing er tillært handling, beslektet med handlingen å vaske hverandre slik man kan se hos dyr.
Kyss kan være en hilsning, handle om seksuelt forspill eller ha en religiøs betydning.
Et godt kyss er asymetrisk og krever at hodet legges litt på skakke, og ifølge Forskning.no snur en av tre hodet mot venstre for at nesene ikke skal møtes.
Kyssing er en kompleks handling som krever betydelig koordinasjon.
Den viktigste muskelen involvert er orbicularis oris rundt munnen, uformelt kalt for «kyssemuskelen». Den blir benyttet for å rynke eller spisse leppene (trutmunn).
*
Et kyss på kinnet er vanlig som hilsen i mange europeiske land, men antallet er ulikt i de forskjellige land.
Ett kyss er nok i de nordiske land mens det kan kreves fem i eksempelvis Polen, to på det ene og tre på det andre.
Kyss kan også bli benyttet for signalisere underkastelse, som å kysse biskopens eller pavens ring mens man sørger for å plassere seg lavere i terrenget enn autoriteten.
Et kyss kan også være uhøflig og bli gitt for å irritere.
I USA er det uhøflig å kysse med en høy smaskelyd, referert til som en «buss».
En mer illevarslende form for kyss er som symbol på fordømmelse som når en kriminell kysser underordnet, hvilket betyr en dødsdom for denne, det definitive og endelige kysset til farvel, også kalt for «dødskysset», jf. Judaskysset.
I noen mafiafilmer blir et kyss på kinnet eller i pannen også brukt som et tegn på vennskap eller respekt.
Informasjonen er hentet her hos Wikipedia.
onsdag 29. juli 2009
torsdag 23. juli 2009
onsdag 22. juli 2009
Heklet grytelapp - HJERTE del 2
Abonner på:
Innlegg (Atom)